Huset kaller meg Herre Skygger, mitt hoff saa matt Nostalgi opp trappen bratt mens trinnene blir faerre Soeker, foeler, finner min storhetstids graa minner Dolken i beltet er slipt spisst Vingene for mitt oere Alt jeg naa kan hoere fra andre siden av doedsgnist: "Dine sorger flyter, faa smake, fе bli" drev meg til mine grenser & langt forbi De siste blader daler Det er ulendt terreng i li Aanders aarstid taler Ved regnfjell, skoddens hi Jeg ser kun maanens ansikt...
2. Part II
Vinden feier for alle doerer mens jeg sprer mitt sinn Over seinhoests frosne enger inviteres du herinn Umistelige minner henger igjen i luften, vegger, alt Ukristlige vinder flenger & pensler Bjoergvin jaevlig kaldt Portretter & byster fra skyggene skuler De lytter med meg en ensom en uler En likesinnet stemmer i lever & tenker grav Mot maanen, mot maanen hever & senker hav Vind i natten hvisker mot rute Himmels taarer pisker paa snute Rundt traernes moerke soeyler har stormen ingen toeyler Det innebaerer risker der ute
3. Part III
Midnatt & ingen soevn besoeker dog droemmer synes sanne Oktober, jeg blaaser stoev av boeker Det brenner bak min panne Vindu mot brisen verger Det er kaldere enn paa lenge Roester ute, jeg sverger men riflen lar jeg henge Menn paa stranden fra havet, fra fjorden Folk rundt huset dra dypt ned i jorden Bleke, stille ter seg ille Paa vind flyver skjoren
4. Part IV
Jeg foeler henne naar det er moerkt for maaneblink holder meg vaaken Etter regnvaerskveld er intet toert & fra tunet blender taaken Morgenroeden visste jeg skulle bloe "Se mot Doeden, se deg selv doe" Dunkel parapsykedelia inni huset Jeg hever blikket & jeg hever kruset Tilstede, mitt bud Kulde mot hud I stedlaast fasong er hun ikke hos Gud
5. Part V
Dypt i hjertet av Norge langt paa veg fra menneskekveg Tankene vandrer tilbake den gang frosten krevde meg I vestavind & hoestregn da Nordbo inn i soelvborg steg Vaakenetter graastemt bak midnattstimens grind I ringeakt & symmetri sydd til sjelen min Sol som knarrens oeye ildebrann pе mitt sinn Formoerket av grantraer som fra likjord taust har steget Ved en gammel rolig innsjoe et sted ei gjestet meget Jeg ser kun maanens ansikt arrete, som mitt eget
6. Part VI
Uro herjer umildt denne krypten av et skall Sider som har utspilt sin rolle, staar for fall Soevnloes hjemsoekt nordsjel drysser varige astralmen Inn i natten, dystert red en infernalsk en Roede remmer, regn med meg Ingenmannsland, jeg er der Kaster anker tungt av nag Foer min ankomst fulgte jeg instrukser skrevet med svarte fjaer Paa onsdag, Odins dag
