Den syvende tind er besteget Den syvende port Staar aapen i all sin prakt Voktet og iakttatt Av tiurens aarvaakne blikk For veien er gullbelagt Trollkatt ei sol har skapt Jager vaaren Oede vinters maaneskodd Kjoelner sitt laken saa doedt Dagen er kvalt Natten er vaares igjen Og vanaere lurer Bak hvert kaldt tre Under de hatske fjells Snoekronede tinder Gudfryktige de var naa Skammens lik Over bjoergvin graater himmerik Tro og frender Til kirkegaard baeres Vond tid venter naer Paa dem som stirret seg blind For aa se Gud
2. Part II
I krattskog sein en bjoergvinskveld Paa en sti av fordums far Jeg kjente sterkt ditt naervaer Som om graabeins skrud jeg bar Jeg minntes de historier Fortalt her oppi Nord Om beksvarte mirakler Og om frostens kvasse klor Oynenene lyser Paa skogens hybrid Som diamantene paa himmelen Nattestid Paa en ensom gravplass I hver en signet natt Under en likblek maane Som solen har forlatt Forhatt For kulden ner i kjoettet gror Som dype spor i hellig jord Med kirkefremmede steg Og taaken kald om traerne laa I natten da jeg doeden saa Og fant mitt sanne jeg
3. Part III
Stormene herjer midvinterstid Gjoer skogen vond aa ferdes i For kuldedoeden raar Over det ganske land Og skodden er for tjukk Til aa skimte guds hus Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard Aldri saa jeg vel et landskap saa doedt Gud har ingen gaver for soenn av hoestens Speil Jeg innser kunsten i min pinsel Det er vinter i Norge Og sjelen svartner
4. Part IV
[Instrumental]
5. Part V
Det stirrer to knarrer fra treet Der henger ingen frukter Men doede menn To blikk som roesker og svir To blikk som ei er aa skimtes Naar natten lir Mot dag Om solen froes til maanen brant Og toerket hav Guds fred jeg heller aldri fant I moerke grav
6. Part VI
Naken i mitt taarn Jeg vitner doedsfugls flukt En flukt fra Jahves sol Hvis kvalme skinn er tukt Jeg ser de stygge vakre Og savner kalde aarstiden For jeg og hadde vinger For mange herrens aar siden En vissen mistel blomstrer igjen Naar helvetes hunder har gnagd Jesu siste knokkel For tid er naer naar knarrenes skrik Over doever den kristne graat Og jeg ruver paa sokkel
7. Part VII
Solen har forlengst Sett sin bane bak fjell Stille kveld foer skoddestorm En natt aa minnes her Blant nevrotiske moerke traer Hvor maanen streifer iskaldt I sin sorgtunge form Her hvor engler styrtet Dypt i havsens svelg Her hvor engler druknet Doedsdoemt skutt av lyn Roedt det renner paa kirkevegg Og dyr i mann faar teften Paa haand og fot med raggeskjegg Og fraad om galne kjeften Ulvgule oeyet som speiler Og ser i moerke natt En lekam med lange negler Fra fjellet spist og bratt Hukrer aldri av frostens grep Kaldere enn alle de tusen kulder Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder Smykket med arr fra galgens rep
