Belжret til tvil,
Drevet til skamme,
Kuet og hatet,
Hensatt i harme.

Skjult av et indre,
Dekket av glemsel,
Fшrt mot en grunne
Itжrende skjemsel.

2. Blod Og Blek

Kald og sprukken heslig hand
Krшker fingre om et hjerte.
Tyner livet ut som lunkent vann.

Blod og blek og dшdens ville smerte.

Luft og blod i strшmmer over neven,
Negler bent som klшr i blшte vev.
Hvite fingre holder, presser drevent
Varme livet fra det uten strev.

3. Innestengt I Eikekiste

Innestengt i eikekiste,
Livet nektes deg е miste.
Sansene i evig vеke,
Mugg og mшrke, fuktig rеte.

Panikk som griper, pust som hiver,
Sorte klшr som skraper, river,
Gjennom smerten, angsten, vreden,
Lange rift i kisteveden.

Levende og vak gravd ned,
Шnsket evig, ensom fred.
Еndedrag i sakte kvelen,
Ingen frihet gitt til sjelen.

Eim av muld og vassen jord,
Kald og tшrket rшdsvart blod.
Never revet opp til benet.
Innestengt for dшdens scene.

4. Oskorei

Verdig slag i iskledd luft
Over stille gard og tuft.
Dшdninger i vinget ritt,
Vettesvevet, шvet, fritt.

Oskorei i kalde himler,
De fordшmtes sorte vrimler.

Rшver mennesker fra jorden,
Idelig til ondskap svoren.
Forkynner angst til etterblivne,
Redsel, ufred, stendig pine.

5. Byrde

Av ormer og vev sin mat hun lager.
Pе rшtter og sten hun sitter og gnager.

Alene, ensom,
Av mшrket kеret.
Den tunge byrde
Hun alltid har bеret.

Merket som barn av mшrkets еnd.
Kjжrtegnet av ondskapens hеnd.

Ensom, forlatt av alt som var kjжrt.
Minner svunnet, det hun har lжrt.
Tiden har slettet alt det som var.
Glemselens glede er alt hun har igjen...

Ensom, forlatt av alle hun kjente.
Levende dшd, alle broer brente.
Skjebne med smak av urettferd
Slettet alt det hun var verd.

Ensomheten som hun frykter,
Menneskers onde rykter,
All den glede som en gang var,
Revet bort av tiden som tar.

Lengter etter mшrke og stillhet.
Grеter og kaller pе noen som vet.
Ensomheten har gjort henne nшden.
Kommer han aldri?

Hun venter pе dшden...

6. Lysets Flukt

Lysets flukt er mшrkets komme,
Dag er atter sporlшst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,
Nattemшrket fylt av redsel.

Forskremt i angst og nattevеke,
Himmelglшden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tеke
Knuger en villfaren sjel.

Noe som jager deg finner ditt gjemme,
Favner deg stшdig i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.

Forfulgt til det siste, fortжret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
Omsluttet den i uendelighet.

7. Grepet Om Kniven

Hjertet slеr panisk i iskald rytme.
I шrske en ferd av galskap, forrykte.
Jaget, truet, uten nеde,
Du pе flukt fra skjebnens frеde.

Flykter i villskap mot vasstung myr,
Шynene hvite i tеkeyr.
Glans fra en knivegg i grеlys natt,
Livet i kroppen banker besatt.

Revet i bakken av iskaldt grep.
Kampen for livet en endelig lek.
Forfшlgeren gir og tar hva han lover,
Du er din skjebne og kampen er over.

Skog har mшrknet, mеne steget.
Grepet om kniven er ditt eget.

8. Midtvinterblot

Frost i jord i grеtt og blod,
Damp i klart og stille.
Fakkel, villskap, varmens glo,
Offeret i spillet.

Flyt i glans i tykt og sakte,
Vinets rшde, askens sot.
Еreblod fra messeslaktet,
Offergilde, vinterblot.

Flammeskygge, dype tale,
Skjжr i glшden rшd.
Hшytidsvake, sort finale,
Avrettelse og dшd.

9. Varde

Fjerne fjell for шyet nжr,
Mшrket dveler, natten vеker.
Sten i grе og svarte skjжr
Lent mot mеnehvite tеker.

Vardesten som sotgrе skygger,
Irrgrшnn, oker mosedrakt.
Natten verner, mшrket trygger
Inntil glшden ulmer svakt.

Varden tennes, glшder, brennes,
Arge flammer, fugleskrik.
Kaosdrevne gnister sendes,
Vitner hysteri og svik.

10. Silur Wie

Senket over ord i evig tid,
Glemt, forjettet, sultet, dшd for liv.
Neglene smuldret, шynene smе,
Lutrygget, langhеret, knoklet og grе.

Krummet over tunge bшker, forne ord,
Leter etter kraft i trolldom, mшrke spor.
Hеret hvitnet, hеnden skjelven,
Forbanner verden fast med pennen.

Blikket evig vendt mot tette skrifter,
Gulnet visdom under stшv og rifter.
Blekket er kobber i lampeskjжret,
Diktert er dommedags tunge lжre.