Milde vinder raskt til bris,
sender aks pе flyktig vis.
Smyger over traurig еker,
sшrger for at sorte engler vеker.

Mesteren bak dшdens grшde
legger landet langsomt шde.
Korn sprer onde, sykdom, skader
hшsten ofrer fall i lange rader.

Jorden rеtner, livet svinner,
plagen river alle grinder.
Fe og folk blir revet bort.
Mesteren har vunnet alle kort.

2. Skjebnevette

Lys som blafrer mellom grener
viser vetten til din stue.
Trеkket sti og hellestener.
Vetten lar seg aldri kue.

Vetten maner angst til dyra.
Legger redsel pе en tram.
Lar en jeger dш i myra.
Holder ondskapen vel fram.

Med din ild som еpen flamme
lokker du den til ditt hjem.
Han lar dшd og sykdom ramme.
Gir deg pestens varme klem.

Fшrst vil vetten se deg danse
i din flammes iltre glans.
Vetten lar deg uvisst stanse.
Rшver deg fra livets sans.

3. Hekseformular I Vev

Ilende skygger, heksevakt,
spinnrokkens faste, dunkle takt.
Stiller er natten der trеdene har
spunnets hatets formular.

Tшmmermшrk stillhet, veverskens sal
er rammet av fjellenes enker.
Spunnet i hekseritual,
vevet til blytunge lenker.

Hekser har fylt nattens evige rom.
Spunnet og vevet midnattens dom.
Kapper av ull, sotsvarte kjoler.
Mшrkeblе mеner strider mot soler.

4. Phantom

Hjemsшkt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri barneliket

Han kaster og krummer sin aldrende kropp
i mardrшm fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han kaster seg , fryser og svetter.

Han rives fra drшmmen av barneskrik,
han vеkner i venterkald angstjaget kшye.
Rett over sengen der svever hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig шye.

Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
beriket med rivende skrekk.
Mеne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.

5. Fra Grav Til Mшrke

Brеsinte bekker mot elv i det шde,
i bekmшrke dypet venter den dшde.
Fшrt gjennom tysthet og iskulde opp,
det siste lys pе en blеhvit kropp.

Fra grav til mшrke.
Dyp til stille.

Fengslet i mшrke pе ny i en kiste,
skattet og жret til livets siste.
Hilset med klokker, trшstet med ord,
dekket med sotsvart og fuktig jord.

6. Dшde Fuglers Sang

I sentrum av mitt mшrke,
i hjertet av mitt dшde sinn.
Gjennom шdets varme tшrke
trenger tunge syner inn.

Nattens шde,
tomme stier
i mitt mшrke
er min sjel.

Her kan nattens farger tynge.
Tеke vandret, smerte jog.
Her kan dшde fugler synge,
i mitt indres sorte skog.

7. Slaktereika

Han sitter og venter pе offer, visitt,
sitter bak bleke ruter.
Han venter pе ubudne, fremmede skritt,
venter pе nabofolk, futer.

Bakom stеr eika mot vinterblе mеne
som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, hеne,
vandringsmann som bekjent.

Hengt etter bena med stеltrеd og hamp
i Slaktereika i brynet.
Den mшrkegrе kvelden, spor etter kamp,
det dшdsdшmte, blodige synet.

Kuttet for е blш,
hengt for е tшrke.
Dшmt til е dш
i blendende mшrke

Han mшter deg stille ved grеnet port
med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
han preger og merker reviret.

Eika stеr sortmalt og evig,
prydet med kropper og dшd.
Stendig, uvisnelig, evig,
kontraster mot rеtnende kjшd.

8. Ord I Flammer

Jernbeslag pе lukket port
leder inntrengeren bort.
Vokterhund pе sorte matter,
grue fylt med hvite katter.

Lady Lusia ser tiden,
fшr og etter, nе og siden.
Bark fra skogens vise trжr,
krеkeblod og bjшrnebжr.

Ord i flammer, kunst i ord,
kandelaber, eikebord.
Lady Lusia vil se
gjennom rшykens ville fred.

Rшyk og dufter, lys og sand,
gaupeшyne, revetann.
Hеr fra ulvens strie nakke
fеr demonen til е snakke.

Stille tale mellom to,
dypt i tankens mшrke ro.
Lady Lusia er шvet,
bare lokket, aldri rшvet.

9. Vandring

Unnfanget stille i varme.
Bеret i melankoli.
Drevet til skjebnen i harme
da tiden var sivet forbi.

Iskald i ensomhets vandring.
Blendet av is under sol.
Innhentet av en handling,
vekket av et symbol.

Revet til bakken av rivende smerte,
angstrop i jagende ve.
Snш som farges av glшdende sverte,
under et frostbelagt tre.

Under flammende snш ligger krшket,
nybleven mor med sin spire.
Kulde har tжret, isvinder fшket.
Frosten har revet dem begge fra livet.