Transilvanian Hunger...cold..soul Your hands are cruel...to haunt..to haunt
the mountains are cold...soul...soul... careful..pale...forever at Night
Take me...can't you feel the Call Embrace Me Eternally in your daylight slumber
To be Draped by the Shadow of your Morbid Palace oh, Hate Living...The only heat is warm blood
So Pure... So Cold Transilvanian Hunger
Hail to the True, intense vampires A story made for Divine fulfillment
To be the ones breathing a Wind of Sorrow Sorrow and fright the dearest catharsis
Beautiful Evil Self to be the Morbid Count A part of a Pact that is delightfully immortal
[scream]
Feel the call freeze you with the uppermost desire Transilvanian Hunger...my mountain is cold
[scream]
So Pure... Evil, Cold Transilvanian Hunger
[Lyrics by Fenriz (1992)]
2. Over Fjell Og Gjennom Torner
Over fjell og gjennom Torner Gjennnom den One Dunkle Skog Dø som ein Kriger, Hodet på eit tre Skjær i kjøtt. Nåler dype i huden ned.
Ravners nebb i Blod vil fratse efter Slaget har holdt sted Pansrede kropper i Grusom kamp økser plantet, Sjeler led. Kolde Sverd som huden åpner Hår som lukter friskt av blood
Den Norrøne Rase må Slakte den andre når blammen dunker for tungt på vår dør
Her ute i Dyrets domene gjennom en dyster, Gusten Skog engler løper, engler flyr vekk fra min egen kikegård
Jeg star under en kald vind. Tåken letter ifra englers flukt Jeg drikker fra Månens Kalde, Bleke lys og hylder Satans sol. En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel En himmel av Daudinger Tortur og Hat
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Kan du øyne Slottet i det fjerne og dets lystige, skrålende fest Par som danser, par som ler par som svømmer i uakstom Synd
Og under den sol dom (de) sorte tilber feirer de nyår med festing og tull En skammelig Synd som Guder anser som åndelig makkverk fra de svakes hull
og hullene er graver som bare er for dem Med åndelige nåler som for alltid... vil pine alle lem
Kan du øyne Slottet i det fjerne fra din mørke, Grimme hule så kan du hate i tusen år - Fryde deg over smerten de får
[Lyrics by Fenriz (January 1993)]
5. Graven Takeheimens Saler
Naberg reiste seg, når ved Mannahemens garden. Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er byllepestens plager. Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest, ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre. I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre. Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste. Svik og løgn har fått sin plass, i midgard jotneses palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus. Han ferdedes blant folk, han tråkket tyredd der blant mus. Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt. Han var eníyd, høy og tynn, og på sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen. Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap. For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel, for de vandret nor og ned, for de råtnet i Hels fred
[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh i timene ved årsskiftet 31/12 - 93] [og 1/1 - 94. I en dyster stund i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-] [lelse og sinne (over nok et år å leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]
6. I En Hall Med Flesk Og Mjíd
Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe, Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned. Ingen for dithen - for a hugge liket ned, for ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass, han ankom iført Brynje - til et storslått Grimt Palass. Tusen år var gatt - siden forrige mann kom dit. de gråt av Dyster glede - da en sønn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet - var en tåkeheim dypt ned. Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned. Ingen manglet Grav - og ingen manglet sønner, for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.
Kun få av vaktens barn - kom til Farens rike rad, for listig svik blant dem - førte flestemann dypt ned. Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel høytid for ja enna festes det - blant De Trofste Ods Sønner.
[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 - 1993 a.Y.P.S.]
7. As Flittermice As Satans Spys
Flittermice of Eld Unveiled at the plenilune Fordone by Mournful rest now seeking to be fed again Rising terrestrial power umbraged by celestial light That Shineth Forth from the palace of god - the palace of no return
Flittermice of Eld they peer into the morrows, They peer the yesteryears as thoose are coming back. Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten, Beholding the Devastation of all morals built by them.
Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova and to build their Temple (of the) Damned on once holy pleasure ground A Fare to Raise the Flag (of Satan), to desseminate the races, To build the Hall of Battle and to live in Eternal Strife
Flittermice came forth from the land beyond the forest Multifarious Winged Black Creatures slew the angels (up so) high. Devastation, Blasphemy, Desecration, Unholy He who Burned the face of god with the Eye of Our Master
[Written for Darkthrone by Count Grishnackh 27 & 29 - 1993 a.Y.P.S.]
8. En As I Dype Skogen
En Grind stod åpen, en rytter viste seg. En Kald Tåke hadde lagt seg over marken. Ni Svarte hester, og ni armerte menn. Et øye stirret Olmt ned fra et flagg.
Stillhet senket seg, da følget stopped opp, de stoppet i en sirkel rundt en stein. Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram, for Steiner var en tanke fylt av Kraft.
Stjerner på en himmel, som Aldri faller ned. Lysglimt i en natt som varer evig. Tusen Kalde Vintre, med kun Kule og Forakt. Det finnes ingen sommer uten Vinter.
I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret, var en stein som rørte seg og ble til liv. Ni armerte menn, på ni grå stolte hester, bar en fane hvorpå øyet viste seg.
Ihver en natt er et nytt mørke. Ihver en Vinter fryser jeg, men dog Aldri skal jeg gråte, for Stolt red jeg jo dengang, ut av den dype skogen.
